Gutta´s fysiske dimensjoner

Vi har sett Nadal, Federer og Murray på Eurosport og Tennis.tv. Uten tvil veltrente toppidrettsutøvere, men hvor høye er de egentlig? Og hvordan sammenligner de med andre toppidrettsutøvrere innen fotball, håndball, friidrett, ski og sykling?

  • Isner er den klart høyeste og største på 208 cm og 108 kg.
  • Berdych, del Potro, Kjelling, Zlatan og Bolt ligger rundt 196-198 cm og 90-95 kg.
  • Djokovic og Murray er relativt like på 188-190 cm og 80-84 kg, mens Tsonga løper rundt på 11 kg mer muskler!
  • Federer og Nadal er like (85kg/185cm), som tilsvarer Northug. Gasquet er like høy, men franskmannen veier 10 kg mindre.
  • Nishikori og Ferrer er de laveste på 175-178 cm og 74 kg, mens Bjørndalen som er marginalt høyere veier 8 kg mindre.

Spillerne med best relativ rekkevidde i forhold til egen vekt, er Gasquet, Djokovic, Monfils og Berdych. Federer, Nadal og Tsonga har relativt mer muskler enn andre spillere med samme høyde. Tennisspillere høyde vekt

Spill med standardisert stringbed stiffness

Bjørndalen skyter med samme gevær hver gang. Han endrer ikke børse. Fektere endrer ikke kårde fra gang til gang. Proffe tennisspillere bytter til ny racket flere ganger i løpet av samme kamp. Hvorfor godtar vi å spille med en racket som endres over tid?

Det vanligste er å be om en reference tension strengmaskin stilles inn på når du kjøper strenging. Sluttresultatet du faktisk spiller med er snarere stringbed stiffness og snapback på strengene, se  «Racket+strenger+strengservice+tension loss = performance«. Du spiller IKKE med en reference tension.

Med ERT300 og Stringlab 2 kan strenger og spiller måle stringbed stiffness, se ”Utstyr for å måle stringbed stiffness”. DT-måling gir informasjon;

  • om kvalitet på strengjobben,
  • om status på strengingen underveis og hvordan de endres over tid ,
  • om hvordan en spillefølelse i en racket kan reproduseres i en ny strenget racket.

Standardisering av utstyret
Tennis en erfaringssport, der du gradvis bygger erfaring på hvordan en ball skal slås. Når du har funnet frem til rette racket, streng, stiffness stiffness og snap-back bør du kanskje ikke endre? Bjørndalen løper neppe rundt med forskjellig gevær fra gang til gang, så hvorfor skulle du? Er racket og ball standardisert blir det færre variable. Da er det bare mannen som varierer…

Racketen endres raskt
Stringbed stiffness faller imidlertid umiddelbart etter strenging, pga tension loss, og deretter gradvis med antall spilletimer. La oss se på et eksempel med Head Youtek Graphene Speed Pro, headsize 100, 18×20 strenget Prince Tournament Poly med referanse tension 26 kg mains og 25kg crosses. Rett etter strenging var DT=38. Etter 2 timer spill hadde DT falt til 37 og etter 8 timer var DT falt til 34. Racketen ga dermed ikke samme spilleopplevelse i løpet av de første 8 timene med spill.

Tournament DT

Samme racket med Solinco Outlast på reference tension 26m/25c startet med DT=39. Etter 20 timer spill var DT=32. Ønsket du spille med standardisert utstyr gjør du ikke det…. Det er snarere du som gradvis ender utførelsen av slaget for å kompensere softere stringbed!

Hvordan sikre at du spiller med standardisert utstyr
Elsker du racketens stringbed stiffness, men ønsker deg en nystrenget som er lik? Mål DT-verdien og be strengeren lage en med samme DT! Eneste måten strengeren kan klare det er enten å strenge racketen(e) flere ganger med ulike reference tensions, eller slå opp i sin private DT-database der han har logget racket, stringbed pattern, streng, reference tension og resultatet DT-verdi.

(Profesjonelle strengere bør derfor logge alle strengjobber, slik at de bygger en database som de kan bruke når en ny kunde ber om et DT-sluttresultat.)

Å strenge opp flere like rammer med ulik reference tension er den raskeste veien til å finne rett DT-verdi. Tester du ulike racketer med ulik head size og string pattern kan du ikke forvente samme stringbed stiffness på samme reference tension.

Det er med andre ord ikke uten grunn proffene bytter racket ofte. De har funnet sin foretrukkede stringbed stiffness og bytter racket før den endres. Når de bestiller strenging oppgir de reference tension, og håper racket strengerne har en standardisert teknikk som gir samme DT. Prostrengere skal levere like produkter, og gjør alt for å standardisere sin teknikk og kan gjøre kvalitetskontroll med DT-måling.

Så ofte kan ikke vi bytte racket, men noen ting kan gjøres bedre. Mitt råd er:

  1. Forsøk å spill med tilnærmet standardisert racket og ball.
  2. Mål DT når du vet/føler racketen er på sitt beste.
  3. Forsett å mål DT og finn ut når du bør strenge om/bytte racket. Har den endret seg vesentlig spiller du ikke med standardisert utstyr, og erfaringene du bygger er gjort med ulike racketer.
  4. Antageligvis har du en DT-range du er happy med.
  5. Samarbeid med samme strenger, slik at dere sammen finner frem til hvilken reference tension som gir ønsket DT-verdi.
  6. Fortsett måle DT-verdi . Eller hvis du ikke har en ERT300, før logg på antall timer du bør spille med racketen før en ny skal frem.
  7. Gjør du ikke dette vil du starte på scratch når strengene igjen er nye.

Sannsynlighetstennis – hva skjer hvis

Hold ballen i spill
”Percentage tennis” er et uttrykk knyttet til å velge slag som har stor sannsynlighet for å gå inn og dermed holde ballen i spill. Noen av rådene er:

  • Få serven inn
  • Få ballen inn og hold den i gang – vent på upresset feil
  • Spill høyt over nettet og dypt
  • Spill mye crosscourt , siden nettet er lavere på midten
  • Returner ballen der den kom fra – siden retningsending er vanskelig
  • Slice en slice
  • Forvent å spill flere volleyslag – ikke gå for vinner på første.
  • Ikke gå for vinner for tidlig, – vent på rette øyeblikket
  • Lob dypt hvis du er presset
  • Vær i best form, slik at du reduserer egne upressede feil i slutten av kampen

Alle disse rådene fokuserer på sannsynlighet for at din ball går inn. Hva hvis man tenker, ”hva hvis”?

Hva hvis – sannsynlighet for å vinne 
I sjakk tenker man flere trekk fremover og jobber seg frem til en situasjon der brikkene bygger en sjakk-matt-situasjon. Tankerekken er ”hva blir motstanders trekk, gitt mitt trekk….”osv. I tennis er det også behov for å tenke flere trekk fremover i form av slag som resulterer i en presset situasjon du kan utnytte.

I løpet av poenget kan du velge ulike slag i en gitt situasjon. Kjenner du motstanders sterke og svake sider, kan du gjøre antagelser om hvor dyktig han er til å returnere ballen han får. Ved å anta slaget motspiller vil gjøre med en gitt ball og sannsynligheten for å lykkes, kan vi se på konsekvensene/utfallet av å velge det ene eller andre slaget i en gitt situasjon. La oss se på et tenkt kampsituasjon hvor ballen avgjøres i løpet av de neste 1-3 slagene, og dermed sannsynlig for ulike utfall.

Poenget har utviklet seg slik at du er presset i hjørnet og motspiller beveger seg frem mot midten av nettet. Du er rask og når ballen, og kan velge mellom to ulike slag:

  • Alt 1: Et passeringsslag via midten av banen (90% sannsynlighet går inn)
  • Alt 2: Et passeringsslag langs sidelinjen (50% sannsynlighet går inn)

Passeringsslaget via midten
Når ballen spilles via midten har motspiller god mulighet til å nå ballen. Han er god og du antar med 75% sannsynlighet at han returnere ballen, hvoretter du vurderer det er 50% sannsynlighet for at du slår en vinner. Sannsynligheten for at du vinner poenget er 56%.

Passeringsslaget ned langs sidelinjen
Alternativet er at du tok en råsjanse med et down-the-line slag med 50% sannsynlighet for at ballen går inn. Motspiller vil bli presset og du antar at det er 25% sannsynlighet for at ballen returneres, hvoretter du antar med 80% sannsynlighet at du avslutter med en vinner. Sannsynligheten for at du vinner poenget ved å slå ned langs sidelinjen er 48%. 38%poeng knytter seg til at motstanderen gjør en feil.

Gitt dine antagelser om a) egne og motstanders ferdigheter og b) sannsynlig utfall av enkelt slagene, er det i denne kampsituasjonen bedre å slå ballen mot midten enn langs sidelinjen!

Sannsynligheten for at du vinner ballen ved å slå ned langs linjen kan ikke bli høyere enn sannsynligheten for at du får ballen inn, lik 50%. Faktisk kan sannsynligheten for at du får inn passeringsslaget mot midten synke til 75%, i dette tenkte eksemplet, før det blir hipp-som-happ om du slår ned langs linjen eller mot midten.

Å velge mellom to slag i en gitt situasjon bør derfor vurdere sannsynligheten for hva som skjer et og to trekk lenger frem. Det kommer forhåpentligvis med erfaring. I mellomtiden kan det være smart å spille sikkert og få ballen inn…

Sannsynlighet valg 2 slag

 

 

 

 

 

 

Justert siktelinjer og topspinn for å øke sannsynlighet

Å spille crosscourt har en større sannsynlighet for suksess enn ned langs sidelinjen. Hovedgrunnen er at banen er lengre crosscourt og nettet er lavere på midten, noe som gir bedre marginer. Men å justere siktelinjen og bruke mer topspinn øker også marginen. La oss se på hvorfor.

CROSSCOURT VS DOWN-THE-LINE

I illustrasjonen nedenfor er det en klubbspiller som slår en ball ned to ulike siktelinjer for sitt slag, med en feilmargin for retningen, heretter kalt feilslagviften.

Cross vs down the line

Når han slår crosscourt passerer ballen nettet på det laveste punktet, som gir en nett passerings margin. I tillegg er banen lenger på diagonalen, slik at han også har en margin hvis slaget blir for langt. I dette tenkte eksemplet er arealet som gir en god ball på 31,4 m2, mens arealet for et sannsynlig feilsalg er på 10,9 m2. Sannsynlighet for et positivt utfall er dermed på 74%.

Hvis han snarere forsøker å slå ned langs linjen vll ballen passere et høyere nett, noe som ikke gir en tilleggsmargin. I tillegg er det større del av feilslagsviften som vil medføre at ballen går ut. I dette tenkte eksemplet er arealet som gir en god ball på 23,6 m2, mens arealet for et sannsynlig feilslag er på 18,8 m2. Sannsynligheten for at slaget ned langs linjen gir en ball inn er dermed 56%.

Skal du spille på sannsynlighet bør du dermed gå crosscourt! Alternativt bør down-the-line slaget ha ekstra nettklarering utføres med ekstra topspinn, og/eller redusert hastighet relativt til crosscourtslaget! Og hvis du ønsker å vinkle ballen ut crosscourt bør du legge på ekstra topspinn, som reduserer lengden.

VALG AV SIKTELINJE

Siktelinjen har stor betydning på ned-langs-linje-slaget. I illustrasjonen nedenfor er det en spiller som står 1 meter fra sidelinjen og skal slå down-the-line. Han kan velge mellom å forsøke treffe tett inntil sidelinjen, eller forsøke å treffe en parallell sidelinje 1 meter inn. Denne spilleren har en smalere feilslagsvifte.

Sideline target

Når han forsøker treffe tett opptil sidelinjen er sannsynligheten for å lykkes 68%. Sikter han derimot på en parallell sidelinje 1 meter innenfor, har sannsynlighet å lykkes økt til 95%. Å ha den rette mentale siktelinjen er derfor viktig.

MER TOPSPINN JO LENGER INN I BANEN

Samme slag fra to ulike posisjoner har vidt forskjellig sannsynlighet for å gå inn. I illustrasjonen nedenfor står spilleren på grunnlinjen og 2,5 meter inn, og utfører samme slag. Fra grunnlinjen er sannsynligheten for at ballen går inn 80%, men hvis han gjør det samme slaget 2,5 lenger inn har sannsynligheten gått ned til 46%. Med andre ord, jo lenger inn i banen, jo mer toppspinn er nødvendig! Hvis ikke går det rett ut….

Ad topspinn 2 3 meter in

One-piece Around the World

Richard Parnell viser i denne video hvordan du kan strenge racket med en streng og to knuter. Teknikken kalles ATW – around the world. Fordelen er en jevnere kvalitet uten tension loss i selve prosessen. Richard er også kjent for sin egen knute – the Parnell knot! Knuten ble nok ikke oppfunnet av ham, men ikke mange kan si de har satt navn på en knute…. Annet enn Båtsmann fra Saltkråkan?!

 

En knute er ikke bare en knute for strengere

En knute er ikke en knute for mange profesjonelle strengere. Strengere skiller også på start- og avslutningsknuter!

Hovedgrunnene er:

  1. Minimere tension loss når streng skal festes,
  2. Estestikk – knuten skal se pen ut,
  3. Redusere slitasje på strengen og ramme
  4. Signatur

Richard Parnell har sin egen knute, – The Parnell Knot. Nedenfor finner du en av de beste filmene på å forklare hvordan knutene lages. Kilde: Mr10sStringer.

 

Utstyr for å måle racket+strenger

Racketer med strenger kan beskrives ved: vekt, svingvekt, balanse, flex, tverrstabilitet, string tension og stringbed stiffness/deflection (ofte kalt DT-verdi og enten målt statisk eller dynamisk). De fire første defineres av racketen du kjøpte eller har bygd om. De to siste avhenger av strengservices jobb og hvor lenge du har spilt med strengene.

Babolat RDC (Racquet Diagnostic Center) representerer det mest avanserte måleutstyret. Filmen nedenfor viser hvordan RDC fungerer.

For en spiller som selv ønsker å følge med på stringbed stiffness/deflection  kan de billigste løsningene være Stringlab1, Stringlab2 og/eller ERT300. Stringlab 2 er helt ny og slippes i disse dager. Disse verktøyene forsøker å lage guidelines på tension for å oppnå en spesiell stringbed stiffness, men her tror jeg nok et skal litt prøving og feiling til før, siden racket hode og streng og strengtetthet har noe å si!

For mer info:

ERT300: http://www.ert300.com/pdf/quick_guide_en.pdf

Stringlab1: http://www.stringway-nl.com/pdf/stringlab6.pdf

Stringlab2http://www.stringway-nl.com/en/acc/more/stringlab.htm

Sitter mellom øra #1

Å vinne tenniskamper sitter vel antageligvis mellom øra… Et tips fra Petter kan kanskje være http://www.tennispsychology.com som har lagt ut 24 små «notater» på hvordan vinne. Temaene er:

  • Visualisering
  • The zone
  • Den indre samtalen
  • Kroppspråk
  • Bra på trening, men dårlig i kamp
  • Spille mot bedre spillere
  • Vinne kamper du egentlig ikke skal vinne
  • Osv osv

Du finner innholdet på http://www.tennispsychology.com/tennis_tips_archive.php3. Merk at artiklene er sortert  fra bunn til topp!  Er det noen som skriver et norsk sammendrag? Andre bra tips på samme tema?

Racket + strenger + strengservice+tension loss = performance

Sammenhengen mellom racket, strenger og spilleopplevelsen er komplisert. Spillerenes valg av racket, strenger, hvem som strenger racketen og tid/forbruk påvirker power, spinn, kontroll i dybde og retning, samt armfriendliness. Når du ber om «Babolat RPM Blast i 55 lbs tension» er det snarere drømmen om en spesiell stringbed stiffness, string snap-back du får. I vedlagte pdf forsøker jeg meg på en forklaring på hvordan det hele henger sammen!

Jeg blir glad for spørsmål, kommentarer og forbedringsforslag!

ØMV racket streng performance4feb14

Prospillerenes valg av racket og strenging

Babolat, Wilson og Head er de tre store leverandørene av racket til proffene. De dominerende racket-seriene har vært Babolat Aeropro Drive og Pure Drive, Wilson BLX og Six One-serien, samt Head YT-Prestige. Babolat og Wilson har mer enn 50% av spillerne.

De dominerende streng-leverandørene er Babolat og Luxilon, noe som sannsynligvis dels skyldes hvordan strengeservice er organisert og utformingen av sponsorkontrakter. (Luxilon distribueres bare gjennom Wilson).

En av tre spiller med hybrid-strenging, der to forskjellige strenger benyttes. Valg av tension varierer stort mellom spillerne, eksempelvis i US Open 2013 var:

Laveste 42 lbs
Gjennomsnitt 54 lbs
Median 55 lbs
Mest vanlige 53 lbs
Høyeste 66 lbs
Typisk forskjell på mains og crosses er 2 lbs

Jeff Davies, som arbeider for Luxilon og i streng servicen, gir en unik innblikk i spillernes valg av racket, strenger, tension og hvordan strengeservicen fungerer. Les Jeffs rapporter her!

US Open 2010 http://www.protennis.us/US%20Open%202010%20Stringing%20Analysis.pdf
Sony Ericsson Open Miami 2012: http://www.protennis.us/Miami2012StringingAnalysis.pdf
US Open 2013: http://www.protennis.us/USOpen2013StringAnalysis.pdf