Kategori: Strenging
Polyester-nyheter på «ytterkantene»
Nesten 120 nye polyester strenger ble sluppet i 2013 og 2014 hvis man slår sammen String Guide fra Tennisindustrymag.com. De gir ut en årlig oversikt uten å trekke frem spesielle nyheter. Majoriteten av strengene har en stiffness på mellom 190 og 240, hvor allerede svært mange polyester slås om oppmerksomheten. Ønsker du derimot å endre racketen i retning av mer power/armfriendlyness eller mot mer kontroll er det flere interessante nyheter.
- Topspin har laget 5 polyester strenger med stiffness under 190, som kan være bedre for armen og gi mer power enn andre polyester. Disse er Topspin Culex Octastring, Max Rotation, Culex Squarestring, Ferox Roundstring og Sensus Rotation. Tension loss på de strengene er medium.
- Acelon har utviklet to polyester med stiffness under 160, noe som burde være hyggelig for armen og gi en ekstra kraft i slagene, Sjekk Victory Acelon Wildfire. (Acelon er en helt ny strengprodusent, så strengene er nok ikke lett å skaffe!)
- Luxilon 4G serien med stiffness fra 247 til 287, har også relativt lav tension loss.
- Technifibre ATP Razor Code 16 og 17 har stiffness på 250 til 280.
- Ytex Dynamic Black Power og Gamma Zo-serien kan også være interessante for polyester-fans med ønske om relativt mer kontroll uten tension loss.
Bygg database på utførte strengjobber
I ”Spill med standardisert stringbed stiffness” foreslås at proffe strengere bør føre en database over sine strengjobber. Det gir muligheten til å reprodusere den stringbed stiffness som kunden fikk levert sist, samt gjøre det lettere å finne frem til reference tension(s) for en ønsket stringbed stiffness gitt racketen og strengens karakteristikk. Databasen bør innholde:
- dato
- kundenavn
- racket type
- head size
- string pattern
- dampening system
- strengvalg
- reference tension(s)
- DT-resultat umiddelbart etter strenging
- DT-verdi etter X antall timer etter strengjobbing avsluttet
- navn på strenger (siden teknikk varierer med person)
- one-piece eller two-piece strenging
- strengmaskin
Når databasen er stor kan den brukes for å lettere finne frem til hvilken kombinasjon som gir ønsket resultat. Hvis du bare strenger dine egne racketer bør du også føre logg, så du blir best mulig kjent med hvordan du best lager drømmeracketen.
La oss se på et eksempel. En strenger har strenget med Prince Duraflex 16 hele 23 ganger med ulike reference tension i racketer med head size 100 og 110, begge med strengmønster 16×19. DT-verdi ble målt på sluttresultatet.
Ikke overraskene viser grafen at mindre hodestørrelse gir høyere stringbed stiffness for samme reference tension. Stringbed stiffness øker også med økende reference tension. Her er fire eksempler på hvordan du kan bruke en slik graf.
- Spilleren ønsker å bytte hodestørrelse og ønsker samme stringbed stiffness – reference tension må antageligvis endres 3 lbs.
- Spilleren er vant til stringbed stiffness = 40 og ønsker å bruke 100 hode. Antageligvis er riktig reference tension ca 59.
- For et halv år siden leverte du ut en nystrenget racket strenget på 59 lbs med DT=40. Spilleren har anvendt samme racket lenge og stringbed stiffness måles nå til DT=38. For å levere en nystrenget racket med DT=38 skal reference tension nå være ca 55!
Men, husk! Hver strenger har sin teknikk og svakheter, slik at databasen kan bare brukes av personer med identisk teknikk og svakheter….
Det er umulig å gjøre dette til en rocket science, men databasen kan gi deg en pekepinn når du skal endre spilleopplevelsen i racketen!
Driver du strenging for betalende kunder vil også en database være en naturlig del av din kundeservice!
Cheezhdinil´s DT-database
I «Bygg din egen DT-database» anbefales å logge dine strengjobber, slik at du bedre kan skreddersy strengjobben.
Stringforum.net har sin egen DT-database, som gir deg anledning til å søke på flere tusen utførte strengjobber. Søkekriteriene er racket, streng, strenger og DT-verdi.
Når du bruker databasen ville jeg ha begrenset meg til racketer strenget av «cheezhdinil», som har lagt inn 2520 strengjobber. Din strengeteknikk og strengemaskin er helt sikkert ikke lik, men ved å se på cheezhdinils arbeid kan du få en pekepinn om DT-resultatet for ulike jobber. Men heller ikke mer!
Se http://www.stringforum.net/dtdb.php
Spill med standardisert stringbed stiffness
Bjørndalen skyter med samme gevær hver gang. Han endrer ikke børse. Fektere endrer ikke kårde fra gang til gang. Proffe tennisspillere bytter til ny racket flere ganger i løpet av samme kamp. Hvorfor godtar vi å spille med en racket som endres over tid?
Det vanligste er å be om en reference tension strengmaskin stilles inn på når du kjøper strenging. Sluttresultatet du faktisk spiller med er snarere stringbed stiffness og snapback på strengene, se «Racket+strenger+strengservice+tension loss = performance«. Du spiller IKKE med en reference tension.
Med ERT300 og Stringlab 2 kan strenger og spiller måle stringbed stiffness, se ”Utstyr for å måle stringbed stiffness”. DT-måling gir informasjon;
- om kvalitet på strengjobben,
- om status på strengingen underveis og hvordan de endres over tid ,
- om hvordan en spillefølelse i en racket kan reproduseres i en ny strenget racket.
Standardisering av utstyret
Tennis en erfaringssport, der du gradvis bygger erfaring på hvordan en ball skal slås. Når du har funnet frem til rette racket, streng, stiffness stiffness og snap-back bør du kanskje ikke endre? Bjørndalen løper neppe rundt med forskjellig gevær fra gang til gang, så hvorfor skulle du? Er racket og ball standardisert blir det færre variable. Da er det bare mannen som varierer…
Racketen endres raskt
Stringbed stiffness faller imidlertid umiddelbart etter strenging, pga tension loss, og deretter gradvis med antall spilletimer. La oss se på et eksempel med Head Youtek Graphene Speed Pro, headsize 100, 18×20 strenget Prince Tournament Poly med referanse tension 26 kg mains og 25kg crosses. Rett etter strenging var DT=38. Etter 2 timer spill hadde DT falt til 37 og etter 8 timer var DT falt til 34. Racketen ga dermed ikke samme spilleopplevelse i løpet av de første 8 timene med spill.
Samme racket med Solinco Outlast på reference tension 26m/25c startet med DT=39. Etter 20 timer spill var DT=32. Ønsket du spille med standardisert utstyr gjør du ikke det…. Det er snarere du som gradvis ender utførelsen av slaget for å kompensere softere stringbed!
Hvordan sikre at du spiller med standardisert utstyr
Elsker du racketens stringbed stiffness, men ønsker deg en nystrenget som er lik? Mål DT-verdien og be strengeren lage en med samme DT! Eneste måten strengeren kan klare det er enten å strenge racketen(e) flere ganger med ulike reference tensions, eller slå opp i sin private DT-database der han har logget racket, stringbed pattern, streng, reference tension og resultatet DT-verdi.
(Profesjonelle strengere bør derfor logge alle strengjobber, slik at de bygger en database som de kan bruke når en ny kunde ber om et DT-sluttresultat.)
Å strenge opp flere like rammer med ulik reference tension er den raskeste veien til å finne rett DT-verdi. Tester du ulike racketer med ulik head size og string pattern kan du ikke forvente samme stringbed stiffness på samme reference tension.
Det er med andre ord ikke uten grunn proffene bytter racket ofte. De har funnet sin foretrukkede stringbed stiffness og bytter racket før den endres. Når de bestiller strenging oppgir de reference tension, og håper racket strengerne har en standardisert teknikk som gir samme DT. Prostrengere skal levere like produkter, og gjør alt for å standardisere sin teknikk og kan gjøre kvalitetskontroll med DT-måling.
Så ofte kan ikke vi bytte racket, men noen ting kan gjøres bedre. Mitt råd er:
- Forsøk å spill med tilnærmet standardisert racket og ball.
- Mål DT når du vet/føler racketen er på sitt beste.
- Forsett å mål DT og finn ut når du bør strenge om/bytte racket. Har den endret seg vesentlig spiller du ikke med standardisert utstyr, og erfaringene du bygger er gjort med ulike racketer.
- Antageligvis har du en DT-range du er happy med.
- Samarbeid med samme strenger, slik at dere sammen finner frem til hvilken reference tension som gir ønsket DT-verdi.
- Fortsett måle DT-verdi . Eller hvis du ikke har en ERT300, før logg på antall timer du bør spille med racketen før en ny skal frem.
- Gjør du ikke dette vil du starte på scratch når strengene igjen er nye.
One-piece Around the World
Richard Parnell viser i denne video hvordan du kan strenge racket med en streng og to knuter. Teknikken kalles ATW – around the world. Fordelen er en jevnere kvalitet uten tension loss i selve prosessen. Richard er også kjent for sin egen knute – the Parnell knot! Knuten ble nok ikke oppfunnet av ham, men ikke mange kan si de har satt navn på en knute…. Annet enn Båtsmann fra Saltkråkan?!
En knute er ikke bare en knute for strengere
En knute er ikke en knute for mange profesjonelle strengere. Strengere skiller også på start- og avslutningsknuter!
Hovedgrunnene er:
- Minimere tension loss når streng skal festes,
- Estestikk – knuten skal se pen ut,
- Redusere slitasje på strengen og ramme
- Signatur
Richard Parnell har sin egen knute, – The Parnell Knot. Nedenfor finner du en av de beste filmene på å forklare hvordan knutene lages. Kilde: Mr10sStringer.
Utstyr for å måle racket+strenger
Racketer med strenger kan beskrives ved: vekt, svingvekt, balanse, flex, tverrstabilitet, string tension og stringbed stiffness/deflection (ofte kalt DT-verdi og enten målt statisk eller dynamisk). De fire første defineres av racketen du kjøpte eller har bygd om. De to siste avhenger av strengservices jobb og hvor lenge du har spilt med strengene.
Babolat RDC (Racquet Diagnostic Center) representerer det mest avanserte måleutstyret. Filmen nedenfor viser hvordan RDC fungerer.
For en spiller som selv ønsker å følge med på stringbed stiffness/deflection kan de billigste løsningene være Stringlab1, Stringlab2 og/eller ERT300. Stringlab 2 er helt ny og slippes i disse dager. Disse verktøyene forsøker å lage guidelines på tension for å oppnå en spesiell stringbed stiffness, men her tror jeg nok et skal litt prøving og feiling til før, siden racket hode og streng og strengtetthet har noe å si!
For mer info:
ERT300: http://www.ert300.com/pdf/quick_guide_en.pdf
Stringlab1: http://www.stringway-nl.com/pdf/stringlab6.pdf
Stringlab2: http://www.stringway-nl.com/en/acc/more/stringlab.htm
Racket + strenger + strengservice+tension loss = performance
Sammenhengen mellom racket, strenger og spilleopplevelsen er komplisert. Spillerenes valg av racket, strenger, hvem som strenger racketen og tid/forbruk påvirker power, spinn, kontroll i dybde og retning, samt armfriendliness. Når du ber om «Babolat RPM Blast i 55 lbs tension» er det snarere drømmen om en spesiell stringbed stiffness, string snap-back du får. I vedlagte pdf forsøker jeg meg på en forklaring på hvordan det hele henger sammen!
Jeg blir glad for spørsmål, kommentarer og forbedringsforslag!
USRSA String Selector 2012
USRSA bruker to dimensjoner i sin «String Selector», string stiffness og tension loss. Hvert punkt i denne grafen representerer en streng. Når du vet hvor din streng plasserer seg i dette plottet kan du velge å endre stiffness og/eller tension loss.
- Stiffness sier noe om power, armfriedlyness og control (se graf)
- Tension loss sier noe om hvor lenge strengene gir deg den samme spilleopplevelsen
Grafen viser tydelig at gut er mest armvennlig og gir den samme spilleopplevelsen lengst. Polyester i den andre mister mye tension, så selv om du sa 58 lbs til strenger´n er det stor sannsynlighet at du faktisk spiller med langt slakkere!
Strenger kan imidlertid også analyseres med tanke på elongation, spin factor og power return. Mer kommer på dette! Imidlertid er det ikke en isolert streng du merker når du spiller, men snarere «stringbed stiffness», som er resultat av strengmønster, streng, tension, hodestørrelse og tension loss. Mer om dette senere denne uka!
Klikk på bildet!
Medlemskap i USRSA eller ERSA?
US Racquet Stringer Association (www.racquettech.com) og European Racquet Stringer Association (www.ersa-stringers.com) har web-ressurser for keene strengere. Her finner du blant annet Racquet Stringer Digest/Selectors, string selectors, kalkulatorer for ombygning av racketer, tips om strenging og nyheter. Et interessant dokument å laste ned er: «Racquet Serve Techniques», som tar for seg grunnleggende strengeteknikk.
Et prøvemedlemsskap hos USRSA koster USD 9 for en måned. Velverdt et besøk for å skjønne litt mer om strenging og racketer.
Maverick´s Tennis Blog 