Etter ganske mange timer på banen svivner du lett i samme teknikk. I beste fall. Ofte flyter man på gammel måte å gjøre slagene, uten at du egentlig er bevisst grep, foreberedelser, hvor øynene er limt, hvor ballen i det hele tatt skal.

I det siste har jeg bevisst forsøkt å endre grep, svingmønsteret, utfordret gamle sannheter, samt til og med byttet til venstrehånd. Den prosessen avdekket mulige forbedringer i spillet ved:

* et annet dobbelhandgrep ga større treffsone backhand og mulighet for mer kraft

* en lasso-over-hodet-avslutning ga langt bedre toppspinn, nettklarering og høyere sprett på motstanders grunnlinje

* en annen pusteteknikk reduserte antall feil

* økt fokus på se ballen inn i racket ga bedre treffjustering

I etterkant er jo dette soleklar barnelærdom, men åpenbart har jeg vært sløv i egenlæringene og egenanalysen….

I andre idretter er det lettere å måle effekten av kontinuerlig testing, prøving-og-feiling og jakt på forbedringer. Eksempelvis i seiling og motorsport.

På en eller annen måte må tennisspillere kanskje i større grad FORSØKE & PRØVE >>> MÅLE / OBSERVERE >>>> LÆRE >>>> ADOPTERE >>>> HUSKE >>>> MINNE PÅ >>>>> HÅPE AUTOMATISERE?